-Jeg var med å sykle fordi pappa var president i Norges Cycleforbund», sier Dag Erik.
Sykkelen veide 18 kg og var et forhistorisk monster fra 1959.
Dag Erik startet i sitt første sykkelritt omlag en måned etterpå. Og beviste umiddelbart at han ikke var et idrettstalent av de store.
– Hadde jeg ikke hatt verdens mest positive pappa, hadde jeg aldri fortsatt å sykle, sier Dag Erik i dag.
Etter mange sisteplasser løsnet det for alvor for Dag Erik da han var 15 år.
I arbeidsuka på ungdomsskolen ønsket han seg til Norges Idrettshøgskole for å lære mer om trening og det var der han møtte Gunnar Høygilt som var en hovedfagstudent i sykling.
Gunnar fulgte meg opp hver eneste dag. Han sa jeg måtte sette av 6 år av livet mitt for å komme opp på et anstendig internasjonalt nivå.
Dersom jeg var villig til å følge hans treningsprogram hele tiden, hver dag, ville han gjerne bli min trener. Jeg følte meg priviligert som fikk et slikt tilbud, sier Dag Erik, det var noe jeg ikke kunne svare nei til..